Aktiv I Oslo

Treff Oslos befolkning! Annonser på Aktiv I Oslo.no

Hva skjer?
Kulturkalender

Teater | Dans | Musikk | Auditions | Sport og Friluftsliv | Film og Kino | Barn | Ungdom | Student
Festligheter og Opplevelser | Mat og Drikke | Litteratur | Shopping og Mote | Utstillinger og Messer
Kurs og Foredrag | Politikk og Samfunn | Nytt i Oslo og Akershus | Norge | Faste arrangementer
Meld deg på Aktiv I Oslo.no's ukentlige nyhetsbrev
Kringkastingsorkesteret under Kirkemusikkfestivalen 2009

Kringkastingsorkesteret, Åshild Skiri Refsdal, Kammerkoret Nova og Schola Cantorum leverte en stemningsfull konsert under Kirkemusikkfestivalen 2009. Dirigenten Rumon Gamba fikk frem det beste i både orkesteret og koret.

Magisk konsert i Trefoldighetskirken

Kirkemusikkfestivalen 2009 har skapt en perle

I en fullsatt Trefoldighetskirke kunne Kringkastingsorkestret, sopransolist Åshild Skiri Refsdal og korene Schola Kantorum og Kammerkoret NOVA gi publikum en konsert som ga dem gåsehud på armene. På programmet sto Elgars Enigmavariasjoner og Poulencs Gloria. Kveldens dirigent, Rumon Gamba, bringer frem det beste av både orkesteret og de to korene, og som er så samstemte under hans ledelse at det virker som om de har sunget og spilt sammen i evigheter.

Tekst: Linnéa Haug
Foto: Hans Marius Skytte
Publisert: 20. mars 2009

Share/Save/Bookmark

Vakre variasjoner

Edward Elgars Enigmavariasjoner er et verk for orkester som består av et tema med 14 påfølgende variasjoner der komponisten portretterer venner og bekjente. Under Kirkemusikkfestivalen får vi høre en til tider magisk tolkning av dette populære verket.

Rumon Gambas store styrke ligger i at han tør å gjøre ting dempet og enkelt. Absolutt alt han og Kringkastingsorkesteret foretar seg sammen virker organisk og naturlig. Nettopp denne naturligheten gjør at publikum får rom til å virkelig lytte til og kose seg med musikken.

Fra stillestående skjørhet til vill råskap

Temaet i Enigmavariasjonene er noe av det mest nydelige som noen gang er skrevet for orkester. En skjør, sangbar og vakker melodi kontrasteres av et mørke og en melankoli i bassen. Denne dobbelheten med skjønnhet og glede kontrastert av melankoli og tyngde går igjen i flere av variasjonene og tilfører musikken en ekstra dimensjon.

Jeg har tidligere nevnt hvordan dirigenten tør og mestrer det dempede, glassklare og gjennomsiktige. Det er selvfølgelig ikke nok til å bære et over en halvtimes langt verk, men heldigvis vet Gamba når det er på sin plass å gi full guffe også. Vi får alt fra langestrakte crescendoer til mystisk og rått spill i den ellevte variasjonen, som er stykkets desiderte høyde.

Godt samarbeid mellom dirigent og orkester

Rumon Gamba dirigerer på en elegant og engasjerende måte, og det er tydelig å se at Kringkastingsorkestret trives under hans ledelse. Det er som om hele denne gruppen av mennesker blir til ett, og at musikken bare strømmer ut og blir til mens de spiller. Og alle som har spilt eller sunget selv vet hvor mye øving som kreves for å oppnå nettopp dét.

Dette er en svært vellykket fremførelse av Enigmavariasjonene. Av og til blir jeg så revet med at jeg glemmer å ta notater, og det er absolutt et godt tegn. Det eneste jeg egentlig har å pirke på er at paukene av og til var litt for høye. Og at NRKs filmfolk av og til dessverre listet seg akkurat så høylydt at det plaget publikum. Men sistnevnte er vel bare noe man må leve med.

Majestetisk Gloria

Gloria regnes for å være et av Francis Poulencs fremste arbeider. Verket består av seks satser, og er for orkester, blandet kor og sopransolist. Allerede i det øyeblikket koristene kommer ut begynner jeg å glede meg til Gloria, rett og slett fordi det ser ut som om de gleder seg, og det lover alltid godt.

Innfrir forventningene

Og vi får akkurat det vi håpet på. Gloria in excelsis Deo betyr ære være Gud i det høyeste, og det er nettopp denne lovsangen vi hører. Til tross for at Poulenc har et spesielt tonespråk og til tider spesielle rytmer, fremfører musikerne dette med den største selvfølgelighet, og koristene har en utstråling og en sangglede som gjør at tilhørerene ganske enkelt er nødt til å la seg rive med.

Andre sats, Laudamus te, er ganske enkelt fantastisk. Den har alt, fra det presise og marsjaktige til bølgende melodier. Den har store utbrudd med fullt kor og orkester, og dempet à cappella-sang. At blåserne av og til spiller så høyt at de overdøver teksten fra sangerne gjør ingen verdens ting, for de stråler av glede, så man oppfatter budskapet uansett.

Nydelig sopransolo

I tredje sats, Domine Deus Rex caelestis, får vi endelig høre sopransolist Åshild Skiri Refsdal. Kort sagt er det en fryd for øret. Hun synger naturlig og ubesværet, og har en klokkeklær stemme som bærer godt nesten hele tiden. Koret støtter og løfter henne, og det er ikke tvil om at det er aller vakrest når Refsdal synger sammen med dem. Men også alene samen med orkesteret klarer hun seg utmerket. Personlig synes jeg hun tidvis synger litt for langt bak i munnen, men det er en smakssak. Uansett blir de få betenkelighetene jeg må ha hatt borte i siste sats, der hun imponerer stort.

Fornøyd kordirigent

Anne Karin Sundal-Ask, som er dirigent for Kammerkoret NOVA, var godt fornøyd med kveldens innsats. Hun forteller at de har øvd på Gloria hver korøvelse etter jul. De har også samarbeidet med Schola Cantorum før, noe som forklarer hvorfor de to korene synger så godt sammen.

- Det har vært spennende å gi fra seg koret, men jeg er veldig fornøyd med resultatet. Vi har fått jobbe med en bra dirigent. Han er veldig inspirerende, og koret elsker å jobbe med ham. I tillegg har han en veldig god teknikk, og gjør ingenting umotivert.

Dette er ikke første gang Sundal-Ask er involvert i kirkemusikkfestivalen. Tidligere i uken hadde hun konsert med Det Norske Jentekor og Trio Mediævel, og Kammerkoret NOVA og Consortium Vocale urfremførte blant annet et verk av Henrik Ødegaard under Kirkemusikkfestivalen i 2004. Og rekken av spennende konserter bare fortsetter.

- I mai holder vi for fjerde år på rad konserten Hunger til inntekt for Kirkens Bymisjon. Med oss på konserten har vi jazzpianist Tord Gustavsen og jazzsaksofonist Tore Brunborg. I høst skal vi delta i to konkurranser; en i Bergen og i Let The Peoples Sing som arrangeres i Oslo i år.

Flott konsertopplevelse

Etter litt over en time i Trefoldighetskirken er konserten over. Publikum er musikkmette og tilfredse etter det som absolutt må kalles en vellykket konsert. Både sangere og instrumentalister har overbevist stort, og det er tydelig at hardt arbeid kombinert med en god og inspirerende dirigent virkelig har gjort susen. Først når jeg reiser meg at jeg kjenner hvor vond benken jeg har sittet på er, og det er i grunnen bare det siste i en lang rekke beviser på at denne konserten absolutt var i toppklassen.

Share/Save/Bookmark


Twingly Blog Search link:http://din-lenke-her.no/ sort:published Siste blogginnlegg som lenker til denne siden